En aller siste tanke fra meg: Selv om det er viktig at verdens fattige kommer ut av fattigdommen er det enda viktigere at vi gjør veien ut så bra som mulig. Vi må aldri glemme at det er mennesker vi jobber med. Heller ikke at de er enkeltmennesker, ikke tall i en statistikk. Vær ikke redd for å hjelpe. Hvis ikke du gjør det, hvem skal gjøre det da? Tro at det nytter - jeg går god for det!

Bli med å gjøre livet i Ecuadors slum bedre for de fantastiske barna du har sett på bildene og familiene deres! 200 kroner i måneden gjør en stor forskjell. Tro meg, pengene dine har det bedre her enn i din lommebok! 
Send meg en mail idag på post@erling.org!

Ringen er sluttet, boka lukket, takk for at du har fulgt med!

Med dette innlegget avslutter jeg denne Ecuador-bloggen min. Jeg ønsket å lage et avsluttende innlegg med en masse tanker jeg har gjort meg her nede. om dette landet og fattigdommen som fins her. Dette velger jeg å ikke gjøre likevel, av to grunner.

1. Sjansen er stor for at jeg kommer å snakke med nettopp deg om oppholdet, og sånne tanker gjør seg gjerne bedre i muntlig enn skriftlig form.

Lucas: baker, frivillig på en av Misjonsalliansens baner og alt i alt en veldig bra mann

2. Denne andakten fra Vårt Land fungerer veldig bra som en oppsummering av hvordan jeg ser på fattigdommen som fins i dette landet:

 

Fra fattig til rik

For en som følte seg nokså lommekjent på Madagaskar og Mangarano etter utallige lysbildeframvisninger i yngre år, var det fort gjort å slutte seg til at fattigdom nok ikke kunne være så ille. For visst ble fattigdommen understreket av den hjemvendte misjonær, men like mye gleden og samholdet blant menneskene på bildene. «De mangler alt, men smiler allikevel!» Som om mangler først og fremst fremkaller smil. Eller jeg ser bakover, til de gode, gamledager hvor vi ikke hadde alt vi har i dag, men hvor det viktigste allikevel var på plass.

Hadde jeg vært eldre ville jeg snakket om den gangen man fikk en appelsin til jul (og var fornøyd med det). Og hvor trangt og lite, men GODT man hadde det.

Nå er det studentdagene ungene mine får høre om; med nattjobbing og trangboddhet og sparing hver måned så vi kunne kjøpe nye Cherrox til ungene (på Fretex).

Og i min dyrkelse av egne minner, glemmer jeg at det å ha akkurat, faktisk ikke er å være fattig. Og det kan være helt greit å få appelsiner til jul, hvis alle andre får det også.

For fattigdom er å mangle noe på ordentlig. Mangler som river i kroppen og tørker bort smilet. Fattigdom handler om å ha ingen valg. Fattigdom er grått, smertelig og håpløst. Jesus ble fattig. Han kjente disse manglene på kroppen; alt ble tatt fra ham, vennene, troverdigheten, ja, hans verdighet. Til slutt tok de også hans liv. Guds egen sønn, ribbet for alt – så vi aldri skulle mangle noe.

2 Kor,8-9

Anne Grete Listrøm er prest i Tangen menighet i Drammen.  Andakten er hentet fra www.vl.no

Med dette takker jeg for meg. Takk for at du har fulgt med på bloggen min, takk til alle som har sendt mail til meg og har husket på meg i bønn. Det har vært så viktig og betydd så mye for meg at jeg ikke kan få takket nok!

PS Ønsker du å lese gamle artikler finner du dem ved å klikke på rullegardinmenyen oppe til høyre.